Oppgave A)
Det har vært en lang dag, alt for lang. Lærerne har vært sure, elvene utolmodige, og jeg har selfølgelig glemt matpakka. Tiden går sakte, nesten så jeg sovner. Bussen stopper på vær stopp, sakte, sakte og nye personer kommer på hele tiden. Bussen har nettopp passert solsiden, magen min rumler av sult, jeg vil sove. To eldre damer kommer inn, jeg legger ikke merke til dem først, før de setter seg bak meg. Så begynner skravla. Nå får jeg ikke sove, jeg blir bare irritert. Tenker at å snakke om alt i fra kjøttkaker til barnebarn er helt usakelig, og teit å snakke om. Magen min dør av sult, hodet sprenges av pine.
Oppgave B)
* Munnen min fryder seg, smaken av tomatsaus, ost, pepperoni og oregano fyller magen opp. Kjenner magen slutter og rumle av sult, men heller skrike om mer! Ingenting er bedre på en lørdagskveld, enn en deilig smakfull digg pizza.
* Mikael kommer hjem fra jobb, tar øllet ut av kjøleskapet, tar fram den elgamle lcd platespilleren, og slår på. Han føler roen i seg, roen av gamle elvis plater som spilles fyller ørene hans. Helt siden han var liten har han kunnet alt om musikk, har noen spørsmål, er det bare å komme til han og spørre, for Mikael har svaret.
Oppgave C)
Telefonen ringer, moren til Lise er i andre enden og sier hun er klar til å kjøre nå. Jeg hopper inn i bilen, å drar til barne og ungdomsavdeligen på st. Olavs hospital. Jeg går inn på rommet hennes, hun ligger i sengen, helt blek med det blonde håret slapt nedover skuldrene. Hun smiler da jeg kommer inn, og prøver å sette seg opp, men det går ikke. Det gjør for vondt. Øyene hennes er tomme. Hun sier hei og gir meg en klem, veldig svakt, når jeg holder rundt henne kjenner jeg alle beina i kroppen hennes stikke ut, jeg får nesten lyst og gråte. På Tv'n som henger over senga hennes står det på programmet "one three hill" så typiske henne, hun elsker såpeserier. Jeg setter meg ned å ser på henne, hun har store grønne øyene, men gnisten har vært borte lenge. Det banker på døra og en lege kommer inn. "Nå er det på tide vi setter inn sonden din, Lise". Jeg holder handa hennes, den er kald som is og helt blå. Hun er sjenert som vanlig og sier bare et lavt ja til legen, hun ser på meg, så begynner tårene og trille nedover kinnet.